Elektrifisering

儿子最近老是要和我睡Str?m er viktigere for oss enn noen gang. Tenk over hva som m? lades - alt som er elektrisk! Det er mye. Elektrifisering er et ord vi skal h?re ofte fremover. Det handler om ? legge til rette for at stortransport kan bli elektrisk, om lading for sm? og store biler, b?ter og fly. Og midt i denne spennende utviklingen st?r vi i Lyse.

Vi snakker store summer. I tiden framover mot 2030 skal Lyse investere mellom syv og ti milliarder roner for ? oppgradere nettet i S?r-Rogaland. Dette m? til for ? h?ndtere vekst, og p? grunn av
alderen til mange av anleggene. – Det handler om forsyningssikkerhet, sier Rannveig Norfolk, direkt?r Nettplan i Lyse Elnett.
– N? er vi i gang p? S?r-J?ren. Det gamle nettet er hovedsakelig fra 60-tallet, og trenger ? byttes ut.
Nettet vil bli oppgradert fra 50 til 132 kilovolt. – Snakker vi om linjer eller kabler? – Linjer. ? legge kabler er opptil tre til fem ganger dyrere. Og vi tar hensyn til at landbruket er motorisert ved at vi bruker h?yere master enn normalt. Dette gir ogs? f?rre punkter og legger beslag p? mindre jord. Stortinget har ogs? sagt at linjer skal v?re utgangspunktet ved utbygging av str?mnett p? dette spenningsniv?et.

En str?m av bestillinger

For hver dag som g?r, forteller Rannveig, ?ker behovet for elektrisk str?m. Stadig flere bestillinger kommer inn fra ¬elektroinstallat?rer som trenger tilkobling, helst med det samme, til byggeplasser og andre virksomheter. – Det er flere grunner til at behovet ?ker. Ladebehovet hos en raskt voksende elbilpark er stort, og generelt har regionen kommet seg p? beina igjen etter oljesmellen slik at planlagte prosjekter om har ligget p? vent, n? v?kner til liv igjen. Dette gir travle dager for Rannveig og 350 kollegaer p? kontoret og ute i felten. I tillegg kommer arbeidet med ? legge om eksisterende nett som f?lge av gravearbeid. Gammelt nett t?ler ikke ? bli flyttet p?, derfor blir de oppgradert n?r traseer m? endres. Det skjer s?rlig i omr?der hvor det bygges ny infrastruktur.
Den suverent st?rste infrastruktur-satsingen i regionen de siste ?rene har v?rt Statens Vegvesen
sitt Ryfast-prosjekt. Det har ogs? Lyse Elnett f?tt merke. ¬ Anleggene trenger mye str?m i drift, men
veianleggene har ogs? gjort at Lyse Elnett m?tte legge om mange kabler. Totalt har kostnadene
kommet opp i 170 millioner kroner. Selve str?mforsyningen til tunnelene som inneb?rer
25 nettstasjoner og mange kilometer med kabel, bekoster Statens Vegvesen. B?de i anleggsfasen, og ikke minst etterp?, kreves det store mengder. Da b?r leveringssikkerheten v?re p? plass!
Lyse Elnett er et monopolselskap, ikke en kommersiell akt?r.
– Vi har et samfunnsansvar, og vi har s?kalt tilknytningsplikt – det vil si at alle som vil ha str?m, har krav p? det. Det blir litt som med kommunene og deres plikt til ? s?rge for vann og avl?p. Siden disse tjenestene ogs? er avhengig av str?m, erter vi dem litt i blant med at “ha ha, vi er viktigere enn dere”, ler direkt?ren.
 

Den nye "hovedveien"

Kapasitet en én ting. Det er heller ikke bare ? g? i gang n?r som helst, selv om man skulle ha mannskap og utstyr klart. Skal det bygges regionalnett, m? man s?ke NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) om konsesjon. Det er en offentlig prosess som tar tid, og som ikke minst krever mye arbeid fra s?kerens side.
Statnett, ansvarlig for det ?verste str?mnettet, har n? inne en s?knad om ? f? bygge en ny 420 kV-linje fra Lysebotn via Seldalsheia til Fagrafjell, p? grensen mellom Sandnes og
Time. Denne linja vil bli den nye hovedveien for str?mforsyningen til J?ren. Det er ogs? s?kt om ny
transformatorstasjon.
– Bakgrunnen for dette prosjektet er at man ?nsker ? sikre nok str?m til befolkningen i hele S?r-Rogaland og legge til rette for videre vekst. Det er noen kulturminner inne i bildet, slik at to departementer m? bli enige f?r noe kan skje. Men jeg regner med at det blir en l?sning slik at b?de transformatorstasjonen og linja vil komme, sier Rannveig.
 

Ambi?se siddiser

Klimaplanen i Stavanger legger lista h?yt: Kommunen skal redusere klimautslippene sine med 80 prosent innen 2030. Det betyr blant annet at all transport som i dag skjer motorisert, blir elektrifisert i l?pet av 11 ?r. Biler, busser, b?ter. Redskaper m? ogs? bli elektriske. Og solcellepanel m? tas i bruk i bygninger. Alt dette vil kreve str?mleveranser i store mengder.
– Vi snakker generelt om en rekke omr?der der str?mbehovet vil kunne ?ke radikalt. Prognosene v?re sier at el-biler vil kreve 50-300 MW, datalagring 10-250 MW, landstr?m til cruiseb?ter 5-30 MW, el-busser 5-15 MW og el-ferjer 2-30 MW. Utfallsrommet her er stort. Ogs? lastebiler g?r en elektrisk framtid i m?te. ASKO p? Skurve s?r for ?lg?rd, har planer om ? elektrifisere lastebiltransporten sin.
 

M? utjevne str?mforbruket

Et voksende str?mbehov lar seg ikke l?se kun av utbygginger. Parallelt med utbygging og oppgradering av str?mnettet er det n?dvendig ? se p? hvordan vi kan bruke str?mmen jevnere og spre forbruket ut i tid.
– Som nasjon m? vi bli flinkere p? dette. ? utvikle “det smarte nettet”, slik at vi unng?r ? m?tte bygge nytt, er fornuftig bruk av penger. Smartteknologien vil hjelpe oss, men det alene er
儿子最近老是要和我睡 ikke nok. Det vil m?tte komme akt?rer som kan bidra her, finne sys

F?lg oss:F?lg oss p? Instagram F?lg oss p? Facebook F?lg oss p? Twitter F?lg oss p? LinkedIn 

Personvern儿子最近老是要和我睡 Copyright © Lyse AS